Problemløsende atferd hos barn og unge

problemløsende atferd handler om hvordan barn og unge møter utfordringer i hverdagen, både faglig og sosialt. Når de møter motstand, konflikter eller sterke følelser, bruker de ulike strategier for å håndtere situasjonen. Noen strategier skaper mer trøbbel, mens andre bygger mestring, trygghet og gode relasjoner.

Når voksne forstår hva som ligger bak handlingene, blir det enklere å støtte barn i å utvikle mer hensiktsmessige måter å tenke, føle og handle på. Slik kan vi gå fra fokus på problembarn til fokus på utvikling av problemløsende atferd og sosial kompetanse.

Hva problemløsende atferd er og hvorfor den er viktig

Problemløsende atferd er måten barn og unge arbeider seg gjennom vanskelige situasjoner på. Den viser seg i hvordan de:

– tolker det som skjer
– regulerer egne følelser
– velger handlinger for å prøve å løse problemet

Når et barn opplever motstand, kan det for eksempel:

– rope, slå eller skyve andre vekk
– trekke seg bort, tie og unngå situasjonen
– be om hjelp, forklare hva som er vanskelig og forsøke nye løsninger

De to første variantene kaller mange for problematferd, fordi de skaper konflikter eller hindrer læring. Den siste formen peker mer mot moden problemløsning. Målet i pedagogisk arbeid er ikke å fjerne følelser eller uenighet, men å hjelpe barnet til å velge handlinger som faktisk virker.

God problemløsning henger tett sammen med sosial kompetanse. Barn som lærer å:

– sette ord på følelser
– forstå andres perspektiv
– forhandle og inngå kompromisser

har større sjanse for å lykkes både i barnehage, skole og fritid. De opplever mer mestring og mindre skam, og de blir ofte tryggere i møte med nye utfordringer.

For voksne er det nyttig å se problemløsende atferd som en ferdighet på linje med lesing og skriving. Den trenes opp over tid, og noen trenger mer støtte enn andre.

Fra problematferd til problemløsning

Mange barn og unge som viser utagering, motstand eller tilbaketrekking, har egentlig et udekket behov eller en utfordring de ikke klarer å sette ord på. Atferden blir da et slags språk for noe som er vanskelig.

I stedet for å spørre Hva er galt med barnet?, er det mer nyttig å spørre: Hva er vanskelig for barnet i denne situasjonen?

Noen typiske bakenforliggende årsaker kan være:

– utydelige rammer og forventninger
– for høye eller for lave krav
– lite forutsigbarhet i hverdagen
– vansker med språk, konsentrasjon eller sosial forståelse
– belastninger hjemme eller i nærmiljøet

Når voksne analyserer situasjonen grundig, blir det lettere å se mønstre: Når oppstår konfliktene? Hvem er til stede? Hva skjedde rett før utbruddet?

En systematisk tilnærming til problemløsende arbeid kan innebære:

1. Observasjon: Se på atferden over tid, uten å dømme.
2. Tolkning: Prøve å forstå hva barnet forsøker å få til eller unngå.
3. Dialog: Snakke med barnet på en enkel og trygg måte om det som skjer.
4. Tiltak: Justere krav, struktur og støtte i miljøet, ikke bare korrigere barnet.
5. Trening: Øve på nye strategier, for eksempel å be om pause, bruke ord i stedet for slag, eller lage en avtale før krevende situasjoner.

Når barn får være med på å lage løsninger, opplever de mer kontroll og eierskap. De går fra å være problemet til å være en aktiv del av løsningen.

Hvordan voksne kan støtte utvikling av sosial og problemløsende kompetanse

Voksne rundt barnet ansatte i barnehage, skole, SFO, fritidsarenaer og foreldre spiller en nøkkelrolle i å forme atferd. Barn lærer ikke bare gjennom ord, men gjennom hvordan voksne:

– håndterer konflikter
– snakker om følelser
– møter egne feil og andres feil

Noen konkrete måter å støtte positiv problemløsende atferd på er:

– Være tydelig og forutsigbar
Klare regler, faste rutiner og rolig kommunikasjon gir trygghet. Når rammene er stabile, får barnet mer kapasitet til å øve på nye strategier.

– Lære barnet ord for følelser og behov
Mange barn handler før de rekker å tenke. Ved å trene på å si jeg ble sint fordi, jeg ble redd når, får de verktøy som kan erstatte slåing, roping eller flukt.

– Modellere rolig problemløsning
Når voksne selv viser hvordan de roer seg ned, lytter og forhandler, blir de levende eksempler. Barn legger merke til mer enn vi tror.

– Øve i trygge situasjoner
Det er vanskelig å lære noe nytt midt i et raseriutbrudd. Treningen bør skje i rolige stunder, gjennom lek, rollespill, samtaler og små avtaler.

– Styrke mestringsfølelse
Barn som ofte får negative tilbakemeldinger, mister motivasjon. Ved å fange opp små fremskritt og gi konkret ros Du klarte å si ifra uten å rope denne gangen bygges selvtilliten opp igjen.

Faglig påfyll gjør det enklere for voksne å se sammenhenger og velge gode tiltak. Kunnskap om læringspsykologi, sosial kompetanse, forebygging og tilrettelegging i miljøet gir et solid grunnlag for å forstå hvorfor problematferd oppstår, og hvordan den kan endres over tid.

For de som ønsker mer strukturert og praksisnær opplæring om problematferd, sosialpedagogikk og utvikling av barns sosiale kompetanse, kan et fleksibelt nettkurs være en god løsning. Kompetansesenter og bedriftshjelp tilbyr kurs som gir både teoretisk innsikt og konkrete verktøy som kan brukes direkte i arbeid med barn og unge.